www.ebbemunk.dk - Papers - Dansk landbrug

"[Det interessante er at] en hel rekke forskjelligartede problemer [ — fra eiendomssystemers virkemåte til rasjonalet for deltakelse i valg — ] kan analyseres med et lite knippe teoretiske modeller som skjærer på tvers av de tradisjonelle faggrensene, men som netopp ved å være et knippe avgrenser et studiefelt der disiplinene overlapper. Dermed har man et relativt veldefinert problemområde som er tverrfaglig i beste forstand: substansielle spørsmål hentes fra flere fagområder ut fra problemene som oppstår i skjæringsflatene mellom ulike institusjoner (markeder, kollektiver, hierarkier, folkevalgte organer), samtidig som analysen av det kan skje under et enhetlig sikte med et lite sett felles prinsipper som hentes fra disiplinene, og som knytter an til de klassiske arbeider i samfunnsforskning.

For lærdommen fra den klassiske tradisjon er at økonomisk og politisk endring må studeres i sammenheng". (Hernes 1978 s. 234-235)

"Men enkelte ideologier blir akseptert av nesten alle i et samfunn, og de er derfor vanskelige å oppdage. De er ikke gjenstand for åpen politisk debatt, og vi har derfor gjerne et ureflektert forhold til dem. Av og til er de befestet fordi en gruppe har fått godtatt sine særinteresser som hele samfunnets interesser, og fordi samfunnets institusjoner dermed også forsvarer dem". (Hernes 1918 s. 113)

"[For som Louis Wirth har hevdet, er] noe av det viktigste vi kan studere, det folk tar for gitt: De mest grunnleggende og betydningsfulle kjennetegn ved et samfunn er gjerne de som sjelden diskuteres og alment oppfattes som endelig avgjort". (Hernes 1978 s. 114)

"Vitenskapelig arbeid er en pendling mellom de modellverdener vi bygger og den virkelige verden vi forsøker å få dem til å likne. Vi starter ut med et sett forutsetninger, som må være gyldige eller iallfall rimelige. Det neste skritt er å trekke slutninger som må være følgeriktige og ikke lede til inkonsistenser. Det tredje er å sammenholde de slutninger vi har trukket med de virkninger vi kan observere i virkelighetens verden. Er avviket stort, må modellen forkastes, eller iallfall forutsetningene modifiseres. Modellen må altså være falsifiserbar. Det kreves også at hvis det er viktige saksforhold vi kan observere som modellen ikke fanger inn, så må den modifiseres, utvides eller erstattes". (Hernes 1978 s. 202)

Konsekvent gjennomført ville fullstendige frie transaksjoner føre til systemets motsats, til presis den en skulle unngå: monopolisering, privilegier og ineffisiens. [En kan derfor si at Adam Smith baserte sitt system på et umulighetsteorem:] Fullstendig frie transaksjoner lar seg ikke forene med effisient allokering — transaktioner om transaksjoner vil forandre systemet og gjøre det ineffisient". (Hernes 1978 s. 199)

"[Sagt på en annen måte:] De kollektive gevinster som høstes ved markedet som fellesgode, kunne en bare oppnå ved å forhindre at egeninteressen gjorde slutt på markedet, ved at det selv ble gjort til objekt for handel". (Hernes 1978 s. 199)

"Den disiplin som baserer seg på nyttemaksimering, foretar [dermed] en vilkårlig avgrensning av feltet for økonomisk egeninteresse. For den slutter jo ikke ved markedets grenser". (Hernes 1978 s. 215)

"Kritikken mot det neoklassiske paradigme har vært satt inn mot hvert av disse leddene. For å illustrere dette, må en først se på de forutsetninger neoklassisk teori har bygget på i det en kan kalle den heroiske fasen:

En har å gjøre med enhetlige aktører, foretak og husholdninger. [De er svarte bokser, så å si]
Aktørerne er rasjonelle, med konsistente preferanser, og slik at foretakene maksimerer nytte og husholdningene nytte.
Beslutningstakerne er fullt informerte om sine omgivelser og sitt handlingsmiljø — de har perfekt kunnskap om mulige alternativer
Aktørene har ingen kalkuleringskostnader, de kan øyeblikkelig finne det beste alternativ eller den beste kombinasjon av alternativer.
Transaksjonene mellom aktørene er kostnadsfrie.
Konsumentene er suverene og har makten over produsentene. Endres deres behov eller ønskemål, blir den gjennem kjøpsbeslutningene automatisk registrert og på grunn av prisvirkningene straks tatt hensyn til. Prisene er helt fleksible.
Det den økonomiske vitenskap dreier sig om er hvordan produksjonsvarer foredles og forbrugsgoder fordeles [ — hvordan knappe midler med alternative anvendelser settes inn for å nå et sosialt optimum.]
Ideelt beskrives dette ved den generelle likevekt som nås, når de kryssende beslutninger under ulike forventninger som de gjensidige forbundne konsumenter og produsenter hver for seg treffer har spilt seg ut, og alle direkte og indirekte virkninger har stabilisert seg. . . (Hernes 1978 s. 202-203)

"[Kort sagt:] ved å postulere perfekt kunnskap gjør man en urimelig forutsetning; ved å gi slipp på den må man også gi slipp på forutsetningen om perfekt rasjonalitet". (Hernes 1978 s. 207)

"Hvis neoklassisk likevekt ikke kan nas eller opprettholdes i en verden med usikkerhet og kostbar informasjon, så må neoklassisk teori erstattes med en generell ulikevektsteori". (Hernes 1978 s. 207)

"[For det andra finner man att] de fördelar bönderna vinner genom detta prisstödsprogram — om de nu vinner någonting alls — ligger mycket, mycket lägre ån de summor som totalt satsas på programmet". (Friedman 1972 s. 225)

"Ved at knappe goder prissettes, må hver enkelt økonomisere med de ressurser han har til rådighet, og prioritere mellom alternativ bruk av dem. Og den enkeltes egeninteresse fører til samfunnsmessig effektivitet: Når enhver gjør det beste for seg, vil ikke bare de etterspurte varer bli tilbudt, med de vil produseres på de best egnete steder på rimeligste måte". (Hernes 1978 s. 123)

"Før krigen ventet en ikke at staten skulle gjøre noe, fordi en ikke trodde at staten kunne gjøre noe. [Men det har skjedd en forventningenes revolusjon.] Statens oppgave er ikke bare å oppretholde konkurransen og lov og orden. Den skal stabilisere, garantere, finansiere, investere og initiere". (Hernes 1978 s. 128)

"[Samtidig skjer] avveining av ulike økonomiske interesser i tiltakende grad også innen folkevalgte organer, som treffer vedtak om priser, subsidier, inntekter og lokaliseringsregler.

Når rammebetingelsene for økonomisk virksomhet settes, søker også foretakene å påvirke deres innhold på den måten som er gunstigst for dem. Det er lett å se dette i forbindelse med toll, indirekte skatter eller subsidier. Både foretak, bransjesammenslutninger og næringsorganisasjoner utfolder stor aktivitet for å påvirke slike forhold i ønsket retning". (Hernes 1978 s. 211)

"Markedet er altså innskrenket både av dem som opererer på det, og av dem som påvirker det utenfra — ikke minst av økonomene. [Troen på den perfekte markedsøkonomi er, for å uttrykke det provokatorisk, i ikke liten grad erstattet av troen på perfekte markedsøkonomer.] Det paradoksale er at økonomene mer enn noen annen gruppe med unntak av de næringsdrivende selv har initiert de inngrep som stadig mer fjerner markedet fra den tilstand de har best teorier for: fullkommen frikonkurranse. Av og til skjer dette indirekte: med utgangspunkt i frikonkurransemodellen har de anbefalt en åpning av internasjonal handel som har tvunget dem til mottiltak i sine hjemland, som innebærer oppgivelse av frikonkurransebetingelsene. Utvidelsen av markedssystemet mellom land har trukket med seg innskrenkning av det innen hvert land. Her erstattes det med et mangfold av økonomisk-politiske inngrep. Det vil si at økonomenes styringsinngrep skjer i en politisk prosess som økonomien ikke har noen velutviklet teori for — og som heller ingen av de andre samfunnsvitenskapene besitter". (Hernes 1978 s. 211-212)

"En teori for den kumulative sekvensen i utviklingen av økonomiske institusjoner, uttrykt ved begreper om selve denne prosessen". (Veblen , her fra Hernes 1978 s. 223)

[Institusjoner og ressurser er ikke uavhengige:] institusjonelle rammer [i bred forstand] påvirker hva som er ressurser, hvem som har ressurser, og hva som er optimal bruk og fordeling av dem.
Økonomien er ikke et lukket eller selvregulerende system i et institusjonelt tomrom. Det formidles viktige impulser og foreligger grunnleggende gjensidige påvirkningsforhold mellom ulike samfunnsinstitusjoner, som økonomi og politikk, religion og lovverk, produksjonsprosesser og fordelingsprosesser. [For å forstå hvordan folk setter inn sine ressurser for å tilfredsstille sine materielle behov, må disse med i analysen.] De arenaer der økonomiske interesser kommer mest direkte til uttrykk og de uttrykksformer som økonomiske interesser antar, både formes av og forandrer andre institusjoner. Økonomisk virke kan ikke organiseres eller opprettholdes gjennom egeninteresse og markeder alene. [ I så måte står en på Adam Smiths standpunkt — et standpunkt som vel er delt av de fleste økonomer i dag.]
Institusjonell økonomi legger hovedvekten på hvordan forandringer i institusjonelle omgivelser endrer betingelsene for økonomisk virke, og i sin tur forandres av dette. [Snarere enn å formulere teorier om likevekt, er den opptatt av dynamisk ulikevekt: hvordan institusjonelle rammer ansporer adferd som forandrer dem.] Poenget er å analysere hvordan relasjonene mellom elementene i et politisk-økonomisk system endrer deres karakter, hvordan karakterforandring modifiserer relasjoner og dermed omarbeider systemets egenskaper. [Som Joan Robinson har sagt: så snart en medgir at økonomien eksisterer i tid, der fortiden er ugjenkallelig og fremtiden uutgrunnelig, så lar begrepet om likevekt seg ikke opprettholde (note).] Hovedinteressen må siktes inn mot [spiralvirkninger — ] virkninger som forandrer sin årsak over tid.
Økonomiske aktører søker å endre sine institusjonelle omgivelser [ — økonomiske aktører er også politiske aktører. Men evnen til å bibeholde eller forandre institusjonelle arrangementer, er et ulikt fordelt resultat av det økonomisk-politiske system. ] Derfor er et nøkkelspørsmål hvordan et økonomisk system på den ene side produserer grupper med motstridende interesser knyttet til dets organisasjon, og på den annen side fordeler kontroll mellom dem over dets utvikling. [Dette er spørsmål om makt.]
De normative spørsmål for en institusjonell økonomi angår ikke først og fremst hva kriteriene for effisient allokering skal være, men forholdet mellom individuelle egenskaper og institusjonelle ordninger. [Som nevnt under punkt 3, vil de egenskaper den enkelte utvikler, betinges av de samkvemsformer han settes i, og egenskapene som utvikles kan lukke eller åpne for videre utvikling av samkvemsformene. Derfor er den normative interesse rettet mot de mennesker som produseres av de vilkår de lever og virker under. Snevrere arbeidsoppgaver kan innsnevre personlighetens og hemme allsidig utvikling; varierte ferdigheter opparbeides gjennom uensartet arbeid og dermed på grunnlag av produksjonsformene. Her står en både på Adam Smiths og Marx' standpunkt: varig utforming av delfunksioner på grunn av arbeidsdelingen kan gi mangesidig produktutvikling, men ensidig personlighetsutvikling. Produksjonen produserer produsentene. Det normative hovedspørsmål er derfor] hvordan produksjonen kan organiseres slik at den gir anledning til virke i ulike funksjoner som avløser hverandre og beskjeftigelse i varierte oppgaver som gir mangfoldige og skapende individer, snarere enn delindivider som forsnevres av detaljfunksjoner i en sammenheng de ikke kan fungere utenfor". (Hernes 1978 s. 215-216)

"Nedlegges et skipsverft, har maskiner og redskap nesten bare skrapjernsverdi. Selv der virksomheten er privateid, er det den samfunnsmessige verdi av produksjonsutstyret som betones i nedgangs tider, særlig hvis en står på fallittens rand". (Hernes 1978 s. 126)

"Små bedrifter kan tillates å gå konkurs siden de samfunnsmessige ringvirkninger er begrenset. Er de store nok, har de i kraft av sin størrelse en offentlig forsikring for fortsatt eksistens, [som de ikke behøver betale premie for.] De store bedrifter, både private og statlige, defineres som samfunnsinstitusjoner". (Hernes 1978 s. 126-127)

"Bildet av den offentlige forvaltning som en pyramidal organisasjon som lett kan dirigeres fra toppen synes å være overdrevet. Snarere er det vel slik at politikere og statsmenn ofte føler at de trekker i tråder som ikke er festet til noe som helst. For innenfor forvaltningen finner vi departementer, byråer, avdelinger og direktorater med høy grad av institusjonspatriotisme, som kriger med hverandre om bevilgninger, stillinger og vekst; som har helt andre oppfatninger av sin misjon i verden enn den stortingsrepresentanter har forutsatt, formålsparagrafer sier og statsråder med knapp tid og fragmentert oppmerksomhet kan håndheve. Og de inngår ikke sjelden allianser med dem de er forutsatt å overvåke eller kontrollere". (Berrefjord og Hernes 1978 s. 104)

"De er ikke gjenstand for åpen politisk debatt, og vi har derfor gjerne et ureflektert forhold til dem. Av og til er de befestet fordi en gruppe har fått godtatt sine særinteresser som hele samfunnets interesser, og fordi samfunnets institusjoner dermed også forsvarer dem". (Hernes 1978 s. 113)

"Most people who are reasonably well off derive more satisfaction in their capacity as producers than as consumers. Indeed, many would define the social ideal as a state in which as many poople as possible can live in this way". (Gunnar Myrdal , her fra Hirsch 1976 s. 123-124)

"Suppose that the relative preferences of individuals as between material and positional goods are unchanged as their incomes rise — that, if able to buy more of both at the same price, their demand for both increases proportionaltely. If, therefore, positional goods remain in fixed supply while material goods become more plentiful, the price of positional goods will rise, as consumers' relative intensity of demand for them increases in terms of material goods. The tendency for positional goods to increase in relative price will be reinforced if rising incomes increase the demand for them faster than for material goods". (Hirsch 1976 s. 27-28)

"Ettersom posisjonelle goder utgjør et større innslag i forbrugssammensetningen og de eksterne virkninger av dem gir seg sterke utslag, vil markedet få mindre betydning og det politiske system større belastning som fordelingsmekanisme. Feltet for livsutfoldelse der individuelt strev fører til harmoni, begrenses. Næringsfrihet og konkurranse under disse betingelser vil innebære at alle ødelegger for hverandre". (Hernes 1978 s. 221)

"The attempt has been made to erect an increasingly explicit social organization without a supporting social morality. The result has been a structural strain on both the market mechanism and the political mechanism designed to regulate and supplement it". (Hirsch 1976 s. 12)

"[In brief,] the principle of selfinterest is incomplete as a social organizing device. It operates effectively only in tandem with some supporting social principle". (Hirsch 1976 s. 12)

"The resulting deficiencies in this individualistic approach were obscured for a long time by the special, and largely unconscious, influence of the English tradition of enlightened paternalism. This paternalist cover has been removed in the formulation of market liberalism that has been developed most thoroughly in the modern Chicago tradition". (Hirsch 1976 s. 122)

"Antag att ni och tre goda vänner till er kommer gående gatan fram och att ni råkar hitta en hundralapp på trottoaren. Naturligtvis skulle det vara generöst handlat av er om ni delade pengarna lika med era vänner, eller åtminstone bjöd dem på et glas var. Men antag att ni inte har lust att göra detta. Skulle de tre andra då vara i sin fulla rätt att med förenade kräfter tvinga er att dela lika med dem? Jag misstänker att de fleste läsere nog kanner sig frestade att svara nej där. (Friedman 1972 s. 205)

"We may be near the limit of explicit social organization possible without a supporting social morality. Additional correctives in its absence simply do not take. That is the decisive weakness of the purely technocratic approach to keeping the market economy to its social purpose". (Hirsch 1976 s. 190)

"Society is in turmoil because the only legitimacy it has is social justice; and the transition to a just society is an uncertain road strewn with injustice. This is the awkward stage that has been reached through the working out of the modern western enlightenment. The central fact of the modern situation is the need to justify. [That is its moral triumph and its unsolved problem.] The need to justify imposes drastic limits on the set of feasible solutions. Solutions that work have traditionally dominated solutions that have ethical appeal. The distinction is now blurred: to work it must be ethically defensible. [Who were the realists in Vietnam?] For the overriding economic problem discussed in this book, the first necessity in not technical devices but the public acceptance necessary to make them work. (Hirsch 1976 s. 190)

Forrige side Næste side